Kjedelige dager for Nikki

Nå er det lenge siden sist jeg har oppdatert bloggen. Det som egentlig skulle være en avslappende avslutning på sommerferien har blitt et opppussingsmaraton. Vi skulle tapetsere om et rom, men så viste det seg at veggen under var i veldig dårlig stand, så de siste to vekene har det vert mye jobb, og vi er ennå ikke ferdige. Noe som har meført at Nikki har vert overlatt til seg selv mer enn hun pleier.

For å bote på dette har vi tatt ekstra mange turer til hundeparken i det siste. Før var vi der bare en sjelden gang, og da pleide Nikki å gjemme seg under bordet hver gang en hund viste henne interesse, for så å tø opp like før vi skulle gå igjen. Men en ettermiddag vi var der møtte vi en pubertal Alaskan Malamute som viste henne litt for intensiv oppmerksomhet. Hun svarte med å ta halen langt under bena og glefse etter han. Det har hun aldri gjort før, og vi ble litt bekymret. Så etter å ha diskutert litt fant vi ut vi skulle gå der mye oftere. Med tanke på senere trening tror jeg det er viktig at hun føler seg trygg rundt andre hunder. Så nå har vi vert der 5-6 ganger i uken, og hun er helt forandret. Nå er hun trygg fra det øyeblikket hun kommer inn porten. Og hun har hatt hyggelige møter med både alaskan malamuter og schäfere. Men hun er ikke alltid helt på samme kanal som de andre, ofte treffer vi ulike varianter av retrievere, og de er jo bare ballgalne, så de springer etter ballen og Nikki springer etter dem. Nedenfor er bilder av en gjeterhund hun møtte som også likte jage og bryteleken.





Ellers så har vi ikke kommet igang med noe organisert trening ennå. Allerede før vi hentet henne meldte jeg meg inn i Sør rogaland brukshundklubb, og kontaktet dem for å skaffe henne plass på valpekurs. Jeg fikk beskjed om at kursene snart skulle bli lagt ut, men så skjedde det ikke noe mer før sommeren. Da prøvde jeg å melde henne på kurs et annet sted, men der var det fult. Og nå er hun snart for gammel for valpekurs, så ved neste kursstart er hun to dager ifra øvre aldersgrense.. Så nå er jeg i tvil om jeg skal ta det, eller et vanlig lydighetskurs.. Det som er sikkert at både jeg og Nikki trenger noe mer organisert enn trening på stuegulvet for å komme videre.

Helt til slutt en historie med happy ending. Idag morges da vi var ute drog Nikki noe helt vannvittig mot noe i andre enden av hagen. Jeg ble litt nysgjerrig og lot henne føre meg mot noen stolper i hagen som noen har satt et nett mellom. Der var det et stakkars pinnsvin som hadde surret seg helt fast i nettet, som viste seg å være fiskegarn av sen. Når vi kom til pinnsvinet stilte Nikki seg rolig opp ved siden av det. Det stakkars dyret satt helt fast, så jeg gikk inn og hentet en saks. Etter mye styr fikk jeg løs mesteparten av garnet, men jeg tror dyret var i sjokk, for det beveget seg ikke, og rullet seg heller ikke sammen. Så jeg hentet valpeburet til Nikki og lot det hvile seg litt i det på altanen med vann og hundemat. Da kviknet det til etter en stund, og etter at jeg hadde fått fjernet nettet som satt fast rundt bena og sjekket at bena ikke var skadet slapp jeg det ut igjen. Jeg ble ganske imponert over Nikki, både over sporingen og over den rolige oppførselen! Jeg hadde tilfeldsigvis kameraet i lommen så jeg knipset noen bilder.