En liten kveldstrening

Like utenfor blokken vår ligger det to store fotballbaner, en med kunstgress og en grusbane. Jeg er alltid litt redd for å bevege meg inn på sportsarenaer med hund, tror det skyldes en kraftig utskjelling fra en gruppe skifyrer som irriterte seg over at hunden min ødela "skisporene" deres en gang i barndommen ( og nei, hun var ikke i sporene, jordet tilhørte dessuten min familie, men det våget jeg ikke si). Men idag våget jeg meg altså bort på den opplyste grusbanen, vi hadde innkalling og lineføring/fot på planen.

Andreas var med som holder og så gjorde vi det likt som på lørdag. Nikki kom som ett skudd hver gang, og jeg var i ferd med å bli mektig imponert. Hun ignorerte både fotballspillerne på banen like ved, syklister og joggere. Men så kom det en hund..., og ikke hvilken som helst, men Bella, hennes favoritthund. Vi ventet til Bella var kommet et godt stykke videre, så gikk jeg bare 10 meter bort og ropte mens jeg viftet med leken og sprang motsatt vei. Hun kom i en voldsom fart, helt til hun plutselig oppdaget Bella, da mistet jeg all verdi. Heldigvis er Bella også meget begeistret for lekene med lammeull, så hun kom til meg, så da fikk jeg raskt tak i Nikki igjen også. Men dette viser at vi trenger å trene mye mer på innkalling rundt andre hunder..

Etterpå trente vi lineføring, pga av mengden andre hunder som går tur i området våget jeg ikke ha henne helt løs. Jeg har lenge prøvd å øve inn fot via baklengs marsj, men Nikki liker ikke den øvelsen, hun liker ikke å ha øyenkontakt i den vinkelen tror jeg, så nå har jeg gått over til "gamle metoden". Vi starter i utgangstilling, og når jeg får øyenkontakt begynner jeg å gå med venstre fot først. Her mister jeg ofte øyenkontakt i det første steget, og før avbrøt jeg hver gang dette skjedde, men samtidig ser hun som regel raskt opp igjen, så nå tar jeg ofte sjansen på at øyenkontakten kommer tilbake. Idag kom vi opp i 20 meter, og til å være oss er det veldig bra:)

Momenter vi skal fokusere på videre:

• Nærhet til foten, det virker ikke som hun helt har forstått hvor nær jeg vil ha henne

• Utgangsstilling under mars, tidvis litt skeive sitter, pluss noen litt langt fremme

Det var fantastisk å trene på banen, opplyst, flatt underlag og mye mindre forstyrrende lukter enn på enga vi vanligvis trener:)

Ellers er Nikki blitt forkjølt, med påfølgende tette bihuler og øyebetennelse. Så nå får hun dråper, og har også en antibiotikakur liggende i tilfelle hun blir verre i lufteveiene. Heldigvis virket hun bedre i dag, så tror ikke hun trenger å ta kuren. Men hun får ikke rase villmann løs før det har gått noen dager. Tror hun har hatt ganske vondt, hun var ikke så lysten på kos når vi var i familieselskap på søndag, og i går var hun skikkelig gretten med dyrlegen:/ jeg forstår henne egentlig godt, jeg er ikke akkurat i noe knallhumør selv når jeg har bihulebetennelse.


LINEFØRING
Andreas skulle dokumentere Nikkis fremgang, men av 30 bilder
var det ingen som både var lyse og fokuserte.. Telelinsen er
virkelig best i dagslys.