Full forvirring!

I dag var vi på appellmerkekurs, nok en gang gikk jeg der i fra med en litt misfornøyd følelse i kroppen.. Jeg var på forhånd innstillt på å ha lave kriterier i dag, hun har løpetid og hun går på antibiotika. Sist gang fikk jeg beskjed om å belønne mindre, bedre og kreve meir. Dette har jeg jobbet med siden, og hun har tross løpetiden vært ganske flink utenfor banen. Pga løpetiden har jeg ikke trent på hundeområder de siste ukene, men jeg ahr flyttet meg mye rundt i ulike miljøer.

Dette trente vi på idag:

Tannvisning: Som sist gang hopper hun på første forsøk og sitter fint på neste. Jeg tror at grunnen til at hun hopper på trening og ikke hjemme er at hun må sitte så lenge i utgangsstilling og vente på trening før det blir hennes tur, det skaper stress og forventning hos Nikki. Altså: mer tålmodighetstrening! Men er tross alt glad for at hun er begeistret for dommere:)

Fellesdekk: Hjemme er vi kommet opp i 55 sekunder fra rett avstand med forstyrrelser. På treningen idag måtte vi begrense oss til 2 meter og kanskje 20 sekunder.. Men jeg unnskylder henne litt denne uken.

Lineføring: Dette er det store forvirrings/frustrasjonsnummeret! Her krasjer all tidligere trening med dette kursets opplegg

Tidligere: Nikki må sitte fint i utgangsstilling med god kontakt før hun får kommandoordet "fot", følger hun med vanker det lek eller godbit. Mister hun kontakten sier jeg "feil" og starter på nytt. Hun kommer altså ikke videre mot belønningen uten å ha kontakt. Vendinger tørrtrener vi på separat, og ved god kontakt legger jeg inn en vending og to i lineføringen

Nå: Jeg skal bare begynne å gå, følger hun med belønner jeg, men mister hun kontakten skal jeg bråsnu, tanken er da at hun skal bli mer interessert i å følge med på hva jeg gjør. Jeg prøvde dette i dag med mindre hell, hun brydde seg vel ikke om jeg snudde når hun kunne se på en høylydt agilityherre i stedenfor.. Og de gangene hun brydde seg litt ble vendingene veldig slurvete. Samtidig skjønner jeg jo hva treneren mener med at Nikki kjeder seg med min gamle måte.. Så nå er jeg litt rådvill... Og Nikki stakkar blir jo helt forvirret, så jeg må virkelig tenke meg om hvilke metoder jeg er villig til å prøve og så holde meg til dem en stund.

Stå under marsj: Ingen stå under marsj idag, til og med stå fra holdt var vanskelig idag.. Men det var på slutten av økten, og hun er egentlig mentalt ferdig etter en time. Men her må vi øve mer, mer, mer!

Ellers får jeg stadig beskjed om å bli tydligere med Nikki. Det ser jeg selv også... Jeg tror at det forrige kurset hvor Nikki bare var opptatt av snusing knakk både selvtilliten min og min tillit til Nikki, så nå formidler jeg kanskje: " Vær så snill og sett deg, please gjør det, ikke se på han der borte", når jeg egentlig mener "Sitt, nå med en gang!" det må jeg slutte med, for når vi trener alene og jeg gir en kommando så forventer jeg jo at den blir fulgt, helst med en eneste gang! Og suksessraten vår er jo mye høyere utenfor SBK sitt område, så før neste kurskveld skal jeg hjernevaske meg selv til å tro at ting vil gå bra!






Vi gleder oss til løpetiden er over så hun kan få ta seg ut i
skog og mark igjen!