Nattbad

Like etter midnatt skulle jeg og Nikki ta en liten tur rundt blokken. På veien fant vi et sted med høyt gress, noe hun elsker å bykse i, så jeg slapp henne løs. Plutselig forsvant hun i gresset, etter en stund gikk jeg for å se, da lå hun og rullet seg i et fuglekadaver, et måkelik! Usj, så da bar det rett hjem til dusjen.

Dette var Nikki sin første skikkelige dusj, og det var ikke helt populært. Før Nikki var ren var jeg også helt våt. Uheldigvis ødelegger sjamponering virkningen av flåttmiddel, og hun kan ikke få nytt helt ennå, så vi får proppe henne med hvitløk den neste uken, og håpe det holder krypene borte. Nedenfor er bilder av en våt, fornærmet Nikki som har gjemt seg ute i gangen.



Etter å furtet litt begynte hun å rase rundstuen, før hun til slutt fant roen i sofaen
med meg. Jeg blir engstelig hver gang hun får slike springebyer inne på parketten, jeg ser for meg brukne ben og høye veterinærregninger. Men når hun sprang idag, med våt pels, så såg jeg plutselig ar hun var en briard og ikke et lam, det var flott å se konturene av den vakre hunden hun kommer til å bli. Jeg tror forresten jeg må kjøpe nytt kamera, det lille kameraet mitt tar ikke bra bilder av en svart, rask bylt...
,

Ømme legger og ødelagte sko

Idag har Nikki hatt en bitedag uten like. Jeg har hatt fri idag, og planen var å være mye ute, men hver gang vi gikk utenfor døren føk hun på legger og sko, så vi kom ikke så langt. Hun har egentlig latt mine legger være i fred siden vi hadde noen diskusjoner rett etter hun kom, men idag har hun vært helt bitegal! Hun har også latt TV-benken og dørkarmer gjennomgå, føler ikke jeg har gjort annet enn å grensesette og avlede hele dagen..




Nå har vi nettopp vert i Sørmarka og ruslet en times tid, det er et område hvor det er lov å ha hunden løs. Vi fant ut vi måtte gjøre en innsats for å bli kvitt overskuddsenergien hennes. Når vi kom opp der sluttet bitingen med en gang, og vi ble igjen utrolig sjarmert av den lille valpen vår. Når vi kom hjem sloknet hun på gulvet, og nå ligger hun ved beina mine og snorker.

Endelig på gang

Nå har vi hatt Nikki i over en måned. 7.mai hentet vi henne i Torsby hos Ingela på kennel Woodlooks. Planen var å blogge helt fra vi fikk henne, men plutselig har det allerede gått over en måned. Tiden går kjempefort med en liten valp, selv om vi ikke gjør stort annet enn å springe inn og ut fra marken utenfor.

Nikki er Andreas sin første hund, hun er min andre briard, og min femte hund. Mens jeg bodde hjemme hos foreldrene mine hadde vi flere typer gjeterhunder, border collie, belgisk fårehund og collie. Da jeg flyttet hjemmefra var savnet etter hund stort, og så snart jeg fikk egen leilighet begynte jeg å fantasere om en ny hund. En dag jeg gikk tur i et skogsområde utenfor Göteborg så jeg to fantastiske hunder, den ene var svart, den andre lysebrun. De gikk perfekt på rekke og enset ikke annet enn hverandre og eieren. Da eieren ga et signal sprang de avgårde og pelsen bølget seg ulikt noe annet jeg hadde sett. Jeg gikk rett hjem og letet på nettet, og litt utpå natten hadde jeg funnet ut at det var briarder jeg hadde sett. Noen måneder senere kjøpte jeg den tre år gamle tispen Glør i 20-årsdagspresang til meg selv. Hun er fantastisk på mange vis, men avogtil har jeg lurt på om hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og jeg innså at det aldri ville bli noen lydighetskarriere på oss.

Da jeg noen år senere flyttet til Stavanger var det ikke så lett å være hundeeier, utvalget av leiligheter for hundeeiere var mildt sagt begrenset, og etter å ha bodd i en grå, overpriset kjellerleilighet i 6 mnd skulle Glør få reise på ferie til foreldrene mine på landet. Planen var at hun skulle være der til jeg fikk tak i en leilighet hvor jeg kunne ha henne med, men det tok sin tid, og Glør har nå funnet seg så godt til rette i Ølen at hun skal få nyte en alderdom på landet.

Ideen til en blogg kom da jeg gjorde research med å finne den rette oppdretteren. Jeg leste haugevis med briard-blogger, og jeg følte de ga et godt inntrykk at hvordan hundene deres var. Det var de flotte bloggene til Nikkis søsken, tanter og onkler som overbesviste meg om at jeg ville ha en Woodlooks-briard. Jeg har derfor tenkt å dokumentere vår prøving og feiling med treningen. Målet er å konkurrere litt i lydighet og/eller agility, og denne gangen skal metoden være klikkertrening, noe som er helt nytt for meg. Vi har allerede begynt å leke med metoden, og det virker som om Nikki synes det er veldig gøy.