Kennelhoste..

I dag våknet jeg til en veldig syk Nikk, hun hadde spydd i sengen og gnagd hull i lakenet. Hun spydde hele formiddagen, dvs brekte seg og kastet opp blankt slim i store mengder. Hun hadde også gått opp litt i temperatur. Hennes vanlige dyrlege var bortreist, men vi fikk heldigvis time hos Stavanger smådyrklinikk.

Jeg hadde med tepperester for å vise dyrlegen hva hun kanskje hadde satt i halsen, dyrlegen trodde det var en virusinfeksjon, men tok allikevel et røntgen thorax for å være sikker. Det var ikke lett å røntge Nikki.. Hun hadde ikke bitten lyst å legge seg på siden på det knirkete, glatte metallbordet. Til slutt måtte vi være tre stykk og holde henne nede, fikk veldig vondt av henne, men det måtte jo gjøres. Heldigvis virket hun ikke spesielt redd, og hun oppførte seg fint mot både dyrepleier og dyrlege:) Virker som om hun tåler mye mer fra kvinner enn fra menn..

Røntgenbildene var ganske fine, var i alle fall ikke noen tegn på at noe satt fast. Men lungene så litt irriterte ut, og siden hun også har feber er hun nå satt på en antibiotikakur. Jeg spurte også etter slimløsende hostesaft, men det finnes visst ikke til hund.. Jeg blir stadig overrasket over hvor dyrt det er med syke hunder, idag betalte vi 400 kroner bare for antibiotikaen!! Blodpris..

Så nå må Nikki holdes i ro fremover, og unna andre hunder, dyrlegen sa at hun i alle fall må holdes isolert i en uke etter at hun slutter å hoste. Så det blir lite lydighetstrening på Nikki fremover. Men jeg trøster meg med at jeg kan jo lære mye av å observere på kurset:)

Jeg har aldri opplevd noe særlig med sykdom hos mine tidligere hunder, Nikki har jo vert til dyrlege 4 ganger allerede for diverse ting utenom vaksinasjoner. Men samtididg trøster jeg meg med at Nikki treffer jo mange nye hunder hele tiden, det gjorde jo ikke de hundene jeg hadde på "landet", og samtidig er jeg nok mye mer hønemor for Nikken enn jeg har vært tidligere;)

Jeg spurte dyrlegen om hun hadde noen forforslag til en kresen hund. Hun foreslo jo de vanlige tingene som å fjerne maten etter hvert måltid og at hun da snart ville spise igjen. Da jeg fortalte at vi hadde prøvd det og at det resulterte i en 7 dagers hungerstreik sa hun:"ja, men så er hun jo en briard". Det er visst ikke bare Nikki som er kresen og sta;)

Idag har hun sultestreiket hele dagen, til tross for at hun har fått allslags godt på maten. Da hun ikke kom og tigget bacon når jeg lagte mat ble jeg skikkelig bekymret, hun så til og med at det ramlet en bit på gulvet uten å komme og ta den! Det eneste hun har spist i dag er kjøttboller hos dyrlegen og litt frosne bær. Jeg ble derfor meget glad da hun nå gikk og tigget på Andreas, og selvfølgelig fikk hun noe;)

Syk liten venn

På fredag begynte Nikki å hoste og harke. Me tenkte først at hun hadde satt nåke i halsen, hun hadde både revet i stykker teppet sitt og gnagd på en vedkubbe. Eg prøvde å pusla sammen teppebitene for å se hvor mye som manglet, og det virker som om det mangler ca 3X3 cm teppe:/ Dumme hund som velger tepper foran tyggebein! Teppet hennes er et teppe som egentlig ble laget for sengeliggende pasienter for å unngå liggesår, det er både varmt og kan vaskes på 60 grader. Men dette teppet er kjøpt på dyrebutikk, og skal jo være for hunder, men det er nok allikevel ikke bra å spise det.. Men så hostet hun mindre utover kvelden så me tenkte at det kom til å gå over.

I går skulle jeg og Nikki ut å trene på Ruten, fikk sjokk da Nikki begynte å dra i båndet og det kom bronkittlyder fra henne! Men hun virket ellers i fin form så vi trente litt. Hun var veldig flink! I boken "Lydighet i teori og praksis" står det at man først skal trene hunden på å gå inn til target fra ca en meters avstand, og så gjøre dette fra alle sider av ruten. Vi begynte først med dette, men da ble det til at hun bare luntet inn til target. Så da prøvde vi Jeanetts metode, Nikki måtte sitte og vente på ca 20 meters avstand på klarsignal til å springe inn i ruten. Da var det fart i henne!! Og hun sprang til targeten hver gang. Men etter tre repetisjoner merket jeg at hun begynte å bli sliten i pusten, så da trente vi roligere aktiviteter som utgangsstilling og veksling fra ligg til stå. Hun har hatt litt problemer med stå fra ligg, men nå begynner den å se bra ut:)

Resten av kvelden fikk Nikki slappe av. Jeg skulle på en 80-tallsfest i går, var ikke lett å gå fra Nikken, selv om det bare var for noen timer.. Hun er ikke bra idag heller, så jeg skal ringe dyrlegen i morgen. Det er ikke bare bra at det er så mye informasjon på nettet, jeg driver å ser for meg allslags farlige sykdommer, som astma, luftrørskollaps, at hun har satt fast noe som må opereres ut osv.. Ellers så kan det jo være kennelhoste, har gått en del av det i Stavanger i det siste.

Det er ikke rette tiden å bli syk på, appellmerkekurset begynner denne uken, og neste mandag skal hun HD-røntges.. Håper hun blir frisk fort:) Jeg har aldri opplevd at noen av hundene mine får forkjølelsessymptomer før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med en forkjølt hund. Så da gjorde jeg det jeg gjør for syke mennesker, hun fikk varmt vann med honning, ble en suksess det!

Her kommer bilder fra torsdag:


Eddie og Nikki ville bare herje




Wizzla ble fort litt lei av tenåringene;)


Eddie tigger etter lever, Nikki tenker bare på ham


Ikke lett å få satt ut kjegler med tre nysgjerrige briarder i hælene


Eddie har en imponerende tunge!

Jeg håper Andreas knipset meg i et uheldig øyeblikk, og at dette ikke
er mitt faste belønningsuttrykk..!

Og så litt bilder fra treningen i går:


Fine Nikken


Treffsikker Nikki! Ser at jeg må legge targeten høyere i ruta
neste gang


Full fart mot fotografen!

Briardtreff

Idag var 50% av alle briardene i Stavanger samlet til utstillingstrening. Nja, vet nå egentlig ikke eksakt innbyggertall, men det er ikke så mange her. Så da var det ekstra kjekt å treffe tre andre briarder:) Jeanett visste om en perfekt grusbane hvor det sjelden er folk, så der trente vi idag.

Jeanett satte meg og June i gang med trening på ruten, gøy å komme i gang. Nikki tok fort konseptet med å springe til targeten inni ruta, jeg var skikkelig stolt av henne da hun sprang inn på første forsøk:) Hun var flinkere enn meg, jeg var et skikkelig vimsehode idag, blir litt ør av alle nattevakter og døgnvakter:/ Jeanett lånte oss tre kjegler, så i morgen, når både jeg og Nikki er uthvilte og fulladet med energi skal det trenes på ruta! Takk Jeanett:)

Vi trente også litt utstillingsteknikk, her har både jeg og Nikki mye igjen å lære. Nikki sliter med å stå i ro og jeg sliter med håndteringen, er ikke bare bare å vise frem en hund! Men veldig kjekt å få trent sammen med noen:) Vi planlegger å trene utstilling sammen på torsdagene fremover, så dersom noen kjenner noen som vil trene på det så er det bare å ta kontakt!

Nå er det bare en uke igjen til June og jeg begynner på appellmerkekurs, både gleder og gruer meg! Nikki blir jo så distrahert av hunder at jeg stadig må bruke mye tid bare på kontakttrening, og ikke får trent så mye på de øvelsene jeg hadde planlagt. Vi burde også trent mye mer på å slappe av, hun klarer ikke hvile skikkelig av i pausene sine, blir fort mye olstring og pistring..

Ellers så er nå HD-røntgen bestillt, gruer meg..!! Driver nå stadig og gransker liggestillinger, springestil og klemmer på hoftene hennes, selvfølgelig ikke så mye vits siden jeg ikke vet hva jeg kjenner etter;) Skal bli godt å få det overstått!

Idag er ikke mine ledd i balanse, ble truffet midt i kneskålen av 100 kg hund i lunchen, det kommer jeg til å kjenne en stund tror jeg.. Går hardt for seg når Nikki treffer goldentenåringene i nabolaget!

Nå har eg prøvd utallige ganger å laste opp bilder fra treffet, men blogspot er ikke samarbeidsvillig idag, så nå kommer mitt første billedløse innlegg, kjedelig! Bilder kommer i morgen, Andy var fotograf i dag også , men med tanke på hvordan jeg så ut på noen av dem tror jeg muligens han har hatt sitt siste oppdrag;)

En hund etter kål

Nikki er ikke glad i hundemat, siden hun kom til oss har vi prøvd Pro Plan, Eukanuba, Royal Canin og Labb. Så langt er det faktisk billigforet som har falt best i smak. Det hjelper ikke om vi rører inn noe godt, eller at maten blir satt frem og tatt bort ved faste tidspunkt hver dag, hundemat er ikke spennende! Gi henne derimot noe grønt så er hun med! Idag laget vi taco, Andreas steikte kjøttdeig og jeg hakket opp grønnsaker, hvem tror dere hunden la seg ved siden av?

Jeg og Nikki har en liten rutine på at hun får de ytterste bladene på kinakålet mot at hun ligger fint og venter, en god deal for oss begge:) I dag foreviget jeg min lille gnager:)



Ellers var vi på tur i Sørmarka idag, været var perfekt og alt lå til rette for en herlig kveldstur, allikevel kom jeg hjem i ett relativt opprørt humør. Det finnes kun et friluftsområde i Stvanger hvor det er tillatt å ha hunden løs, og dette området er kun en liten del av et større friluftsområde. Så tidvis kan det være ganske mange hunder i området, her kommer de med valper som skal sosialiseres, de med fuglehunder som trenger å springe av seg en trygg plass og de med unghunder som ennå ikke er lydige nok til å være løs andre steder ( dette er da vår kategori). Til tross for at dette er ett hundeområde så kommer det stadig hester, joggere og syklister rasende mot oss på de smale stiene!

Når det gjelder ungjentene som kommer på hest er jeg livredd for at Nikki skal skremme hesten slik av rytteren skader seg, når det gjelder de to andre kategoriene så kunne jeg egentlig tenkt meg å leigt en sykkelhatende hund slik at de fikk seg en liten lærepenge.. Jeg mener, de har jo hele resten av skogen, og alle andre skoger, så hvorfor skal de absolutt inn den eneste plassen byens hunder lovlig kan springe løse? Er jo mange hunder som reagerer på objekter som kommer i full fart!

I dag kom det plutselig to menn i neondrakter i full fart nedover en sti, de hadde blinkende lys og bremsene ylte, Nikki ble jo selvfølgelig svært nysgjerrig! Jeg klarte akkurat å få tak i selen før hun sprang avgårde! Jeg mener jo selvfølgelig at alle skal ha kontroll på hundene når de er løse, men det må jo læres, og det er ikke så lett når en stadig blir overrasket av fartsgalninger..

En annen ting er at hestebæsj er visst potensielt farlig for hunder, en del vitaminer og vaksiner hester får inneholder stoffer som er skadelige for hunder, og små mengder av de substansene skilles ut i avføringen.. Hvorfor må forresten ikke hesteeiere plukke opp etter seg?? Leser stadig om folk som klager på hundeskit i turområdene, men i kg er det jo mye mer hestemøkk!!

Det var dagens utblåsning;)

Vakthund

I helgen våknet vakthunden i Nikki for alvor. Vi var på besøk hos mine foreldre i Ølen, og Nikki så det som sitt ansvar å forsvare eiendommen.. Hun har fått god opplæring av Glør, den forrige briarden min som nå bor hos foreldrene mine. Glør er snart 10 år, og har blitt mer vaktsom med årene. Tidligere startet Glør varslingen og så hang Nikki seg på, Nikki sprang da rett forbi folkene som kom, for i hennes verden kunne det jo ikke være folkene som var det skumle.

Denne gangen lot Glør varslingen være opp til Nikki, og gjett om hun tok jobben på alvor! Og for en stemme! Jeg skvatt skikkelig til hver gang hun satte i. Hun begynte også å varsle på naboene når hun var utenfor..., det er ikke så kjekt når en stor, svart lufs skremmer vettet av naboene.. Jeg ble da nysgjerrig på om hun også ville varsle på folk vi møtte i skogen, og engasjerte Elin som figurant. Elin kledde seg i store klær og gjemte seg på en avtalt plass. Da jeg og Nikki var ca 40 m unna begynte Elin å bevege seg mot oss. Nikki for mot henne og bjeffet av full hals. Plutselig så Elin komikken i situasjonen og slapp et lite fnis, Nikki avslørte henne med en gang og stormet logrende bort.

På neste tur møtte vi en familie i skogen, også da varslet Nikki. Jeg hørte dem før Nikki, så heldigvis hadde jeg fått henne i bånd. Ikke at jeg tror hun ville gjort noe, men innkallingen er ikke helt hundre for tiden:( Så snart hun ser at det er folk begynner halen å gå, men hun ser og høres jo veldig skremmende ut. Det rare er at hun ikke varsler når vi går tur i Stavanger, og hun varsler heller ikke når det ringer på døren her. Men vi må tydligvis jobbe litt med dette vaktinstinktet..

Jeg tror at Nikkis stressnivå var ganske høyt i helgen, hun sliter med å finne roen når det er masse folk i huset. Da hun var valp merket jeg fort om hun hadde sovet for lite, da ble det mye bjeffing. Nikki sloknet så snart vi kom til Stavanger, og hun har sovet store deler av dagen i dag også. Stakkar, vi har slitt henne helt ut!

Det var ikke bare bjeffing i helgen, vi gikk også flere fine turer i skogen. Nikki er en veldig kjekk turkamerat på skogsturer, hun holder seg i nærheten av "flokken" hele tiden, og kommer stadig inn og søker kontakt:)

Nikki har også fått øvd på tiggingen sin i helgen, pappa og bestefar klarer ikke å motstå henne, så det har blitt mye god mat;) Dersom Nikki får noe ekstra godt vil hun gjerne nyte det i en sofa, aller helst med hodet i noens fang, så da Nikki fikk en stor kokt blomkålbit hoppet hun rett oppi og la det i Elins fang, det er ikke bare bare å være Nikkis venn;)

Været var så ustabilt i helgen at jeg våget ikke ta med det store kameraet ut, dessverre virker det som om det lille kameraet ikke helt har overlevd den forrige drukningsulykken, alle bildene er uskarpe. Jeg legger allikevel ut et par bilder.






Angrepshund! Det ble mye leking og herjing med pappa i
helgen


Det er fremdeles fart i Glør, men pinnene er ikke like lette å finne
som før

Snop

Nikki er jo ikke noe matvrak, og til tider er det kun godbitene sine hun overlever på. Så her om dagen fant jeg ut at burde lage ett sunnere alternativ til pølser og karbonader. Jeg handlet inn lever og satte igang, oppskriften var en miks av ulike andre oppskrifter jeg fant.

Oppskrift

600 g storfelever

2 store gulrøtter

2 hvitløksfedd

2 egg

1 kopp grovbakst-mel

1/4 kopp maizennamel

1/2 kopp hvetemel

Stekes midt i ovnen på 200 grader i 30 min, deretter på ca 150 grader med åpen dør i ca en time.


Først skar jeg leveren i mindre biter og moste den med stavmikser. Så tilsatte jeg revne gulrøtter og hvitløk og moste litt til. Så tilsatte jeg melet.

Jeg fordelte så røren på to brett. Når brettet hadde stekt i 30 min skar jeg røren i strimler på ca 1 cm. Jeg stekte så brett nummer to og gjorde det samme med det. Etterpå lot jeg begge brettene stå i ovnen i ca en time. Når de var avkjølt klippet jeg strimlene i mindre biter og frøs dem ned i passe porsjoner.

Jeg hadde god hjelp av Kjerstin på 10 år til å rive gulrøtter, men så snart hun kjente leverlukten fjernet hun seg fra kjøkkenet;) Jeg holdt ut lukten mens det stod på, men i ettertid får jeg brekninger når jeg tenker på det... Vi ble nødt til å evakuere leiligheten i noen timer etterpå, for en utholdende lukt altså!

Nikki ble i alle fall veldig fornøyd. Hun kom springende med en gang jeg åpnet forseglingen på leverpakken, og holdt seg i nærheten av kjøkkenet under hele prosessen. Det virker som hun elsker resultatet, hun tilbyr atferder som bare det når hun vet det vanker levergodt;)


Lever-røre


Nikki godkjente røren, og fortsatte lenge etter at sleiven var ren.
Etterpå måtte Nikki få seg en skjeggvask...

Med tanke på hvor godt hun likte det kan det være at jeg slåt til med hjemmelaget hundegodteri igjen, men det blir uansett en god stund til!

Vimsehode!!

Etter dagens treningsøkt føles det som om vi har gått 6 mnd tilbake i tid.. Jeg hadde planlagt en treningsøkt utendørs, jeg hadde med meg supre belønninger, pølse, fiskepudding og to favorittleker, og jeg var forberedt på å senke kriteriene ganske betraktelig. Nikki brydde seg ikke om mine forberedelser, hun var mest opptatt av alle folkene som var på søndagstur..

En skulle ikke tro at denne hunden er oppvokst i by så vippet av pinnen hun blir av folk som går forbi.. Den første delen av økten jobbet vi bare med kontakt. Planen var å trene utgangsstilling og lineføring. Her bare vimset hun. Så da tok jeg fram musematten jeg hadde i backup, targettrening pleier vanligvis være gøy. Men idag daffet hun bare bort til matten og glemte hva hun skulle før hun kom fram( her var det snakk om avstander på 1 m..)

Jeg tror litt av problemet er at Nikki ikke er like drevet av belønninger som andre hunder jeg har hatt. Ta f.eks kontakttrening, det hun skal er å ta kontakt med blikket, dette kan hun, så det er jo egentlig en lett vei til målet, som er leken eller pølsen. Mine forrige hunder har elsket slike lette oppgaver, og kunnet repetere dem i uendelighet. Men jeg tror Nikki synes kontaktøvelser i seg selv er kjedelig, og når hun er ute er heller ikke leken eller godbiten så viktig, og dermed mister hun lysten på å trene. Hun blir mer giret av mer avanserte øvelser, som fri ved fot, men på en ufokusert dag er det jo ikke det jeg helst vil trene, for da blir ofte utføresen mer slurvete..

Det kan være at det er løpetid på gang, sist var hun jo også fjern flere uker i forkant. Men håper virkelig ikke hun kommer til å være like fjern denne gangen som sist, da var hun i sin egen verden i 1,5 mnd.. Dyrlegen anbefalte tidligere sterilisering, både pga helsegevinstene og pga av hun var så fjern under løpetiden. Jeg er på en måte veldig positiv, men synes samtidig at alle inngrep er skumle, og vil jo helst ikke legge henne under kniven uten at det er helt nødvendig, så vi har vel egentlig slått det fra oss.


Det Nikk aller helst vil er å være ute, ofte tror hun at det
å legge seg strategisk til ved støvlene mine vil føre henne
nærmere målet;)

En liten kveldstrening

Like utenfor blokken vår ligger det to store fotballbaner, en med kunstgress og en grusbane. Jeg er alltid litt redd for å bevege meg inn på sportsarenaer med hund, tror det skyldes en kraftig utskjelling fra en gruppe skifyrer som irriterte seg over at hunden min ødela "skisporene" deres en gang i barndommen ( og nei, hun var ikke i sporene, jordet tilhørte dessuten min familie, men det våget jeg ikke si). Men idag våget jeg meg altså bort på den opplyste grusbanen, vi hadde innkalling og lineføring/fot på planen.

Andreas var med som holder og så gjorde vi det likt som på lørdag. Nikki kom som ett skudd hver gang, og jeg var i ferd med å bli mektig imponert. Hun ignorerte både fotballspillerne på banen like ved, syklister og joggere. Men så kom det en hund..., og ikke hvilken som helst, men Bella, hennes favoritthund. Vi ventet til Bella var kommet et godt stykke videre, så gikk jeg bare 10 meter bort og ropte mens jeg viftet med leken og sprang motsatt vei. Hun kom i en voldsom fart, helt til hun plutselig oppdaget Bella, da mistet jeg all verdi. Heldigvis er Bella også meget begeistret for lekene med lammeull, så hun kom til meg, så da fikk jeg raskt tak i Nikki igjen også. Men dette viser at vi trenger å trene mye mer på innkalling rundt andre hunder..

Etterpå trente vi lineføring, pga av mengden andre hunder som går tur i området våget jeg ikke ha henne helt løs. Jeg har lenge prøvd å øve inn fot via baklengs marsj, men Nikki liker ikke den øvelsen, hun liker ikke å ha øyenkontakt i den vinkelen tror jeg, så nå har jeg gått over til "gamle metoden". Vi starter i utgangstilling, og når jeg får øyenkontakt begynner jeg å gå med venstre fot først. Her mister jeg ofte øyenkontakt i det første steget, og før avbrøt jeg hver gang dette skjedde, men samtidig ser hun som regel raskt opp igjen, så nå tar jeg ofte sjansen på at øyenkontakten kommer tilbake. Idag kom vi opp i 20 meter, og til å være oss er det veldig bra:)

Momenter vi skal fokusere på videre:

• Nærhet til foten, det virker ikke som hun helt har forstått hvor nær jeg vil ha henne

• Utgangsstilling under mars, tidvis litt skeive sitter, pluss noen litt langt fremme

Det var fantastisk å trene på banen, opplyst, flatt underlag og mye mindre forstyrrende lukter enn på enga vi vanligvis trener:)

Ellers er Nikki blitt forkjølt, med påfølgende tette bihuler og øyebetennelse. Så nå får hun dråper, og har også en antibiotikakur liggende i tilfelle hun blir verre i lufteveiene. Heldigvis virket hun bedre i dag, så tror ikke hun trenger å ta kuren. Men hun får ikke rase villmann løs før det har gått noen dager. Tror hun har hatt ganske vondt, hun var ikke så lysten på kos når vi var i familieselskap på søndag, og i går var hun skikkelig gretten med dyrlegen:/ jeg forstår henne egentlig godt, jeg er ikke akkurat i noe knallhumør selv når jeg har bihulebetennelse.


LINEFØRING
Andreas skulle dokumentere Nikkis fremgang, men av 30 bilder
var det ingen som både var lyse og fokuserte.. Telelinsen er
virkelig best i dagslys.