fredag 29. april 2011

Mye på gang

Nå er det plutselig en stund siden sist innlegg, jeg har vært travelt opptatt med eksamener og påskeferie. I påsken var vi hjemme i Ølen, det var kjekt både for oss og Nikki. Vi fikk gått mye tur, men dessverre bare en langtur. Nikki måtte ha langline på under turene, føler meg ikke trygg på henne rundt vilt og sauer! Hun har virkelig blitt et dyr!;) I påsken prøvde hun å skaffe seg en kaninsteik, til min søsters store fortvilelse, heldigvis holdt mamma sin bursnikring Nikki ute!

Nikki ble som vanlig veldig giret av å være i Ølen, tror det er kombinasjonen av å ha mange folk og et stort område å passe på. Det er veldig lett å merke når hun begynner å stresse, hun peser kjempehøyt. I påsken prøvde jeg å passe på å ta henne ned på rommet når jeg hørte pesingen begynte å ta av, tror det dempet det litt. Men jeg er nødt for å få meg et hendigt reisebur, hun ville nok roet seg lettere der.

Det ble ingen hundetreff i påsken, så Nikki var utsultet på firbeint kontakt da hun kom tilbake til Stavanger. Syns derfor ganske synd på henne da hun ble angrept første dag tilbake her! Skjønner ikke at folk med så hissige hunder med stort revirforsvar lar de springe løse over alt!

Dagen etter var vi på appelmerkekurs, det var første gangen hun var med. Hun tok helt av!!! Det gjorde det ikke bedre at vi går på kurs med to belgere, Nikki er en sucker for belger-hanner! Men fokuset kom etterhvert:) Men så, når ting begynte å gå bra tok det av på agilitybanen like ved. Masse BC-bjeffing og brølende eiere.. greit nok at det er lurt å jobbe med forstyrrelser, men det der var som å prøve å venne en hund til skudd ved å putte den midt i krigssonen.. Jeg ser også mørkt på selve bronsemerkeprøven viss den skal foregå i det miljøet:(

Idag var vi på trening med Jeanett. Måtte finpusse litt på teknikken før helgens utstilling;) Neida, vi er ikke på finpussingsnivået ennå, Nikki er fremdeles et overhappy vimsehode! Men det gikk bedre idag enn det har gjort på de andre fellestreningene:) Skulle ønske jeg kunne stillt henne via videooverføring, hun var jo så flink da vi øvde hjemme i hagen i Ølen, trodde en stund hun hadde knekt koden! det som var litt dumt med dagens trening var at Nikki ble full av sand og salt.., hun var helt klebrig da vi kom hjem. Så hun måtte dusje, noe som ikke er lett da Nikki er blitt lenger enn dusjen.. Hun blir dessverre babyull-myk etter dusj, så håper pelsen får litt mer struktur før søndag:/

Har masse bilder jeg skulle legge ut, men bildeopplasteren streiker visst igjen...


Den ene rusler rolig mens den andre skutter og hopper rundt som
en valp!



"Se hvor søt jeg er da!"
Nikki prøvde mange triks for å sjarmere Wizzla,
Jeanett sammenlignet det med en liten valp som spretter rundt
moren sin;)



Tuller man for mye får man "the evil eye" fra Wizzla.


Galopp i sandstorm



Nikki kan stå fint når hun vil! Håper det ikke blåser like
mye på utstillingen, vinden gir Nikki en særdeles frodig '
bakpart;)


Zappa er ennå flinkere når han vil:)






For et par:)



Travøving


Litt trav, litt galopp og litt hoppetuss..


Godt vi fikk øvd litt på å stille opp bak noen, ikke lett for
en nysgjerrig vims;)

fredag 15. april 2011

Alt for mange slappinger!


Bildet er lånt fra: http://www.dogcentral.info/common-reason-dog-aggresion/


Jeg er for øyeblikket lite imponert over Stavangers hundeeiere! Vi skulle gå tur rundt Mosevannet, målet var å gjort en del passeringstrening, men selvfølgelig også nyte en fin kveldstur. Turen starter med at jeg ser en beagle vi ufrivillig har møtt på før. Jeg skifter litt retning for å vise mannen at jeg heller ikke i dag vil at de skal hilse. mannen svarer med å trykke rullebåndet i fri..., heldigvis oppdager ikke Nikki det så jeg lurer henne vekk med å begynne å jogge..

Vi fikk så en halv fin runde rundt vannet. Nikki gikk kjempefint i bånd, og klarte å passere både den ene og den andre uten å bli helt hoppetuss. Jeg gledet meg også over at Nikki nå virker til å ha mistet interessen for mennesker i fart, tidligere ble hun hoppetuss når folk jogget forbi, men idag spankulerte hun bare fint forbi alle joggere og syklister:)

Så ser jeg at det er tre løse hunder på en plen. Jeg tar Nikki inn i fot og vi klarer å passere dem uten noe tull. Men så tar alle tre ut etter oss, da måtte jeg jo bare la dem hilse. Det var ikke lett å komme seg videre, og eierne stod bare å snakket videre uten å hefte seg med at hundene deres herjet løs midt i turveien.. Det er ikke lett å få en bra passeringsrutine når det alltid er en eller annen slapping som ødelegger opplegget for oss. Etter turen i dag husker nok ikke Nikki at hun gikk fint forbi 8 hunder, hun husker nok bare at hun fikk herje med 3 stykk midt i turveien...

Litt senere oppdaget jeg en mann som kom joggende med en schæfer i et langt bånd festet rundt livet. Jeg tok med Nikki ut i veikanten og kommanderte stå, Nikki stod fint, men begynte samtidig å "flørte" med schæferen som kom stadig nærmere, med et veldig dempende kroppsspråk. Plutselig ser jeg at hunden endrer holdning og går inn i aggresjonsmodus, eieren gjør ikke tegn til å ta hunden i kortere bånd, men brøler litt til hunden. Idet mannen har passert oss gjør hunden et utfall mot Nikki, jeg ser bare en kjeft hvite tenner nærme seg Nikkis skinker, jeg får heldigvis akkurat dratt henne unna tannraden. Samtidig har mannen nå sprunget 4 meter videre og hunden blir dratt etter i et rykk. Alt gikk veldig fort og Nikki stod med ryggen til da dette skjedde, så jeg tror faktisk ikke hun fikk med seg utfallet. Heldigvis! Har ikke lyst å ha ennå en briard med total schæferangst.

Jeg blir så provosert når folk ikke tar ansvar. Idag har jeg sett hunder med kennelhoste springe løs med andre hunder, hunder som går på selvstyr i en folkepark med båndtvang og aggressive hunder som ikke er under kontroll. Vi har absolutt ikke oppdratt en perfekt hund, men jeg kjenner hennes begrensninger. Jeg vet at vi ikke har en sikker innkalling når det er hunder i nærheten, og jeg vet at Nikki kan finne på å hoppe på fremmede folk hun fatter interesse for, derfor har jeg henne i bånd når vi går tur her! Men det hjelper jo lite det når så mange andre går på selvstyr..

torsdag 14. april 2011

Jåledokke

I dag skulle vi egentlig treffe de andre briardene for litt trening, men da det ikke passet for de andre måtte vi finne på noe annet. Så vi gikk til Lena og prøvde hennes nye rekvisitter, der fantes litt av hvert:)

Først møtte Nikki en gris.., det trynet skulle
gnages på

Så møtte hun en rev

Så fikk hun øyne i nakken..

Pretty in pink

Not sp pretty in pink..

mandag 11. april 2011

Herlig helg!

I helgen hadde jeg årets første trening uten ytterjakke, fantastisk å slippe frosne fingrer og tær!
På lørdag slapp vi Nikki ut av isolatet, det ble feiret med en tur på engen sammen med vennene i nabolaget. Nikki var overlykkelig over å se de andre igjen, men tror ikke de hadde savnet henne like mye som hun hadde savnet dem;) Nikki har en tendens til å slite ut kameratene, de vil gjerne grave litt og springe etter baller, Nikki vil bare springe og bryte.

Det var en 3 mnd gammel border collier der som ikke var helt trygg på alle de store hundene, han kompenserte med å være en hissig, liten tøffing. Da overrasket Nikki meg med å være veldig rolig og trygg når hun nærmet seg ham, skulle nesten tro hun begynte å bli voksen:)

Vi avsluttet hundemøtet etter ganske kort tid og gikk for å trene litt. Tenker vi må ta det litt forsiktig etter kennelhosten. Vi tok ett par repetisjoner på ruten, og så var faktisk Nikki trøtt!

I dag var Andreas med oss ut, vi trente først på ruten. Så tok vi litt fri ved foten, litt dekk med forstyrrelser og en omgang utstillingstrening. Hun begynner å bli god i rute-treningen, hun springer ut med god fart, og med unntak av ett forsøk sprang hun til target på første forsøk!

Fri ved foten er ikke så bra. Enten ploger hun eller så henger hun etter.. Men det går stadig litt bedre:) Dekken gikk bra, jeg kunne både gå langt fra henne med ryggen til, og gå bak henne uten at hun prøvde å reise seg, så nå gjelder det bare å utvide tiden og forstyrrelsene.

Utstillingstreningen gikk derimot ikke så bra.. Tidligere har det virket som om hun fatter at når utstillingsbåndet kommer på så er det stå som gjelder under tannvisning.., men idag ville hun hele tiden sette seg i utgangsstilling.. sikkert fordi vi har trent en del på det de siste ukene. Aner ikke helt hvordan jeg skal få hunden til å stå en hel bedømming!

Vi har begynt å øve på å gå mer løs. Jeg har tenkt på at Nikki både er dårligere til å gå i bånd, og å komme på innkalling enn de hundene jeg har hatt før. Jeg lurer på om litt av grunnen til det er at de andre har fått være mye mer løse. Da tok jeg ikke på båndet før de hadde fått sprunget av seg litt. Og vi gikk mye løs i skogen hvor det lærte at det lønnet seg å holde seg nær meg. Nikki stakkar har jo måttet gå i bånd fra dag 1, store deler av tiden, sånn blir det når man bor rett ved en vei og har mange naboer. Så nå trener vi på å gå hjem fra engen i bare langline, og hun går faktisk nærmere oss med den enn hva hun gjør i bånd!


Nikki og Senta prøver å få den eldre BCen med på lek,
ingen lett oppgave!



Da Senta tok seg en pause for å grave ville Nikki ha Bella med,
Bella var derimot mest opptatt av leken hun visste lå i lommen min



Gal hund!


Sitter man så fint..


..får man springe etter favorittleken sin


Nikki og Andreas slapper i solen etter en hard treningsøkt

fredag 8. april 2011

HurrA

Idag kom endelig resultatet, og det ble AAA! :)

Samtidig er karantetiden over, så nå kan vi endelig sosialisere oss litt igjen:) Tror dette blir en bra helg for både Nikki og oss!

Nikki en ivrig og nysgjerrig hjelper uansett hva jeg driver på med, i dag har hun vært med å ryddet i klesskapet, og jentete som hun er ville jo hun også prøve kjoler!








Til slutt et bilde av de Absolutt fantastiske
hoftene

mandag 4. april 2011

HD-røntgen utført!

I dag dro vi av gårde til Tu for å røntge Nikki. Tror hun fattet noe var på gang for hun lå og sutret ved ytterdøren lenge før vi gikk. Hun beholdt ivrigheten helt frem til vi var inne på undersøkelsesrommet, da ble hun litt mer skeptisk. Men hun og dyrlegen fant fort tonen, og hun hadde ikke noe i mot å få en sprøyte i bakparten.

Jeg var litt spent på hvor lang tid det skulle gå før hun sovnet. Sist jeg var med på HD-røntgen var med en chow chow, hun ville ikke sove, og det måtte tre sprøyter til før hun endelig gikk i bakken. Nikki var heldigvis lett å sedere og lå langflat etter 3-4 minutt. Men vaktinstinktet sover aldri, så da det begynte å gjø fra naborommet satte Nikki også i med noen gurglete bjeff.

Det gikk greit å få henne opp på røntgenbordet. Der lå hun i en skumgummiramme mens dyrlegen tok bildene. Vi fikk beskjed om at bildet ble veldig bra, så nå er vi spent på resultatet fra NKK! Jeg fikk se bildet og ble ovverasket over hvor lik anatomi det er på hunder og mennesker, jeg ble ett sekund overrasket over å se halen stikke ut gjennom bekkenet! Jeg snakket med min oldermor sist jeg var hjemme, tydeligvis har min familie vært sterkt plaget av HD.., var visst mange jenter som måtte ligge surret i sine første leveår, og allikevel gikk gjennom livet som halte, så glad ingen har styrt avlen på oss;)

Mens Nikki var bedøvd benyttet vi muligheten til å få klørne klippet, det er jo vanligvis en stor utfordring både for meg og Nikki.. Etterpå fikk hun neste sprøyte, hun hadde ikke lyst å stå opp. Når dyrlegen ropte på henne begynte halen å gå, men ellers var hun helt slapp. Men hun kviknet til da jeg fant frem favorittleken. Da hun kom ut var hun helt fjern, hun sjanglet seg bortover og oppdaget plutselig to folk, de måtte hun ule til. Men hun var litt treg i reaksjonsevnen, så hun fortsatte å ule lenge etter de var passert. I bilen hjem vekslet hun mellom uling og soving. Har aldri hørt om at uling er en typisk bivirkning!

Nå ligger hun og sover, uvant å kunne spise en deilig kjøttmiddag i fred!

Jeg tok en liten film av sjangletrollet da vi kom hjem




Like etterpå våknet hun til igjen og ville ha litt mat, det gikk ikke så bra! Nikki sovnet med hode i skålen! Jeg oppdaget det da jeg hørte snorkelyder fra skålen!




lørdag 2. april 2011

På bedringens vei:)




Endelig begynner Nikki å komme seg igjen! Idag var første gang Nikki ikke hostet på tur, så det føltes som et stort fremskritt:) Dessverre glemte jeg å fortelle Andreas at jeg hadde luftet henne, så da han kom hjem like etter fikk hun seg nok en tur, og da hadde det visst blitt hosting på stakkaren..

Det er ikke bare fraværet av hosting som forteller at Nikki er bedre, hun er plutselig full av energi, hele tiden! De siste to dagene har hun nærmest drevet meg til vannvidd med alle sine initiativ;) Jeg merker en positiv effekt av isolasjonen, jeg er plutselig kjempespennende!! Så det utnytter jeg med mye lydighetstrening, igår hadde vi seks økter, og hun var helt med hele tiden! Hun gikk til og med og hentet klikkeren til meg, da ble jeg overrasket;) Men merker det er veldig vanskelig å trøtte henne ut når hun ikke får være i fysisk aktivitet, samme hvor mye hun har tenkt så er det bare en liten pause så er hun klar igjen. HUn har hatt en kjempeutvikling denne uken, både med utgangsstillingen sin, ligg og stå. Vi har jobbet med å holde posisjonene, og det begynner å komme seg:)

Jeg tenkte at siden hun nå er spesielt velvillig til trening så skulle jeg hente fram apporten igjen, det gikk ikke så bra.. Så da prøvde jeg med to andre objekter, men hun vil ikke holde på dem heller.. Jeg bruker treningsmetiden som står beskrevet på klickerklok. Altså først belønner jeg interesse for gjenstanden, så må hun bruke munnen og til slutt gripe fast. Nikki er veldig med på trinn 1 og 2, men jeg får henne ikke til å holde skikkelig fast. Og så virker det som at når hun innser at det er holding som er målet så forsvinner interessen.. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig, hun elsker jo å bruke tennene på alt annet, og på tur vil hun helst bære pinner eller søppel i munnen hele tiden..

Ellers prøvde jeg å lære henne et triks med å ta labbene på snuten.. Leste et sted at man skulle feste en tapebit forsiktig på hundens nese, og så klikke når hunden prøvde å skrape den vekk. Man ble advart mot sterke reaskjoner.. Jeg festet den derfor helt forsiktig langt oppå neseryggen,- ingen reaksjon, bare litt svak logring. Jeg festet den lengre ned, samme reaksjon. Til slutt festet jeg den midt på snuten, da begynte halen å gå superfort mens hun "snakket" fornøyd til meg. Hun lager noen rare pratelyder når hun er skikkelig i form. Så det ble ikke noe nytt triks denne uken, men sikkert god håndteringstrening ;)


Hvorfor sove med øynene lukket når man skremme folk med
ville sjegleøyne??