Sykemeldt valp

Nå blir det ingen turer og ingen hundelek på Nikki før tidligest neste fredag. Den lille vennen har fått seg en kraftig trøkk og skal den neste uken spise smertestillende og slappe av.

Vi var i hundeparken igår kveld, og lenge gikk alt fint for seg, hun fikk litt oppstramming av en eldre tispe og holdt seg etter det til en artig cairn terrier. Samtidig var det en muskuløs labrador hann som var ute på hekk. Han sprang etter Nikki et par ganger med det samme han kom, og jeg fulgte da litt ekstra med for han virket litt røffere enn de andre, men så forsvant han og Nikki hver til sitt og jeg slappet mer av. Men så plutselig mens Nikki og terrieren sprang om kapp kom labradoren i en voldsom fart og braste inn i Nikkis skulder slik at hun ble slengt mot et gjerde. Jeg hørte så et forferdelig skrik, Andreas fattet ikke at det var Nikki for det var en lyd vi aldri har hørt fra henne før. Da jeg kom bort hang framlabben slapt ned fra skulderen og hun nappet etter fingrene mine da jeg tok på labben.

Jeg fryktet at foten var brukket, eller ute av ledd, og så for meg fremtiden med en hund på tre bein. Etter litt bøy og tøy fant jeg og de stødige damene, som heldigvis var i parken på likt med oss, ut at den nok ikke var brukket. Mens vi ventet på at Andreas skulle komme med bilen kom Nikki til hektene igjen og begynte å trå på labben igjen. Hun ville til og med rett bort til Cairn terrieren igjen. Det er ikke lett å holde en supersosial valp i ro blant ti spennende mennesker og hunder! Jeg ringte til dyrlegevakten, og etter å ha beskrevet situasjonen for dem ba de meg se det an til idag. To timer etter dette skjedde måtte jeg gå på jobb, det var helt forferdelig å gå ifra en nyskadet Nikki, og det var en fæl nattevakt hvor jeg leste masse skremselshistorier på nettet:/

Da jeg kom hjem idag tidlig var hun fremdeles stiv, ingen halting, men hun går som en ti år eldre hund.. Så da ringte jeg hennes faste dyrlege og fikk en time. Etter en grundig utredning der sa dyrlegen at det mest sannsynlig ikke er noe alvorlig, men hun må som sagt holdes i ro i en uke. Jeg fikk forresten et sjokk da jeg skulle betale Nikkis tabletter, 200 kroner for 7 "hunde-ibux"! Etter å ha vert på apoteket var jeg på Kiwi og shoppet hundegodt og tyggesaker i alle varianter, for jeg regner med det må mye tygging og trening til den neste uken om ikke Nikki skal bli helt manisk..

Hos dyrlegen fikk vi også veid Nikki, hun er nå 24, 3 kg. Det merkes når hun skal bæres opp og ned trappene!

Legger ved et bilde av Nikki i bedre form, blir jo en stund til vi får se dansehunden (En dame utbrøt: "Oi, det er jo en sånn dansehund", da hun så Nikki i full galopp) springe igjen.....

Kjedelige dager for Nikki

Nå er det lenge siden sist jeg har oppdatert bloggen. Det som egentlig skulle være en avslappende avslutning på sommerferien har blitt et opppussingsmaraton. Vi skulle tapetsere om et rom, men så viste det seg at veggen under var i veldig dårlig stand, så de siste to vekene har det vert mye jobb, og vi er ennå ikke ferdige. Noe som har meført at Nikki har vert overlatt til seg selv mer enn hun pleier.

For å bote på dette har vi tatt ekstra mange turer til hundeparken i det siste. Før var vi der bare en sjelden gang, og da pleide Nikki å gjemme seg under bordet hver gang en hund viste henne interesse, for så å tø opp like før vi skulle gå igjen. Men en ettermiddag vi var der møtte vi en pubertal Alaskan Malamute som viste henne litt for intensiv oppmerksomhet. Hun svarte med å ta halen langt under bena og glefse etter han. Det har hun aldri gjort før, og vi ble litt bekymret. Så etter å ha diskutert litt fant vi ut vi skulle gå der mye oftere. Med tanke på senere trening tror jeg det er viktig at hun føler seg trygg rundt andre hunder. Så nå har vi vert der 5-6 ganger i uken, og hun er helt forandret. Nå er hun trygg fra det øyeblikket hun kommer inn porten. Og hun har hatt hyggelige møter med både alaskan malamuter og schäfere. Men hun er ikke alltid helt på samme kanal som de andre, ofte treffer vi ulike varianter av retrievere, og de er jo bare ballgalne, så de springer etter ballen og Nikki springer etter dem. Nedenfor er bilder av en gjeterhund hun møtte som også likte jage og bryteleken.





Ellers så har vi ikke kommet igang med noe organisert trening ennå. Allerede før vi hentet henne meldte jeg meg inn i Sør rogaland brukshundklubb, og kontaktet dem for å skaffe henne plass på valpekurs. Jeg fikk beskjed om at kursene snart skulle bli lagt ut, men så skjedde det ikke noe mer før sommeren. Da prøvde jeg å melde henne på kurs et annet sted, men der var det fult. Og nå er hun snart for gammel for valpekurs, så ved neste kursstart er hun to dager ifra øvre aldersgrense.. Så nå er jeg i tvil om jeg skal ta det, eller et vanlig lydighetskurs.. Det som er sikkert at både jeg og Nikki trenger noe mer organisert enn trening på stuegulvet for å komme videre.

Helt til slutt en historie med happy ending. Idag morges da vi var ute drog Nikki noe helt vannvittig mot noe i andre enden av hagen. Jeg ble litt nysgjerrig og lot henne føre meg mot noen stolper i hagen som noen har satt et nett mellom. Der var det et stakkars pinnsvin som hadde surret seg helt fast i nettet, som viste seg å være fiskegarn av sen. Når vi kom til pinnsvinet stilte Nikki seg rolig opp ved siden av det. Det stakkars dyret satt helt fast, så jeg gikk inn og hentet en saks. Etter mye styr fikk jeg løs mesteparten av garnet, men jeg tror dyret var i sjokk, for det beveget seg ikke, og rullet seg heller ikke sammen. Så jeg hentet valpeburet til Nikki og lot det hvile seg litt i det på altanen med vann og hundemat. Da kviknet det til etter en stund, og etter at jeg hadde fått fjernet nettet som satt fast rundt bena og sjekket at bena ikke var skadet slapp jeg det ut igjen. Jeg ble ganske imponert over Nikki, både over sporingen og over den rolige oppførselen! Jeg hadde tilfeldsigvis kameraet i lommen så jeg knipset noen bilder.