Baklengskjeding

I kveld var det baklengskjeding som stod på kursplanen. Vi skulle baklengskjede sitt-high five- eksplosiv start. Målet i dag var å lære prinsippene for baklengskjeding, så det hadde egentlig ikke så mye å si hvilke øvelser vi valgte ut. Etter mye snusing var Nikki klar for å jobbe, og det virket som om denne måten å koble øvelser på, virker bra på henne!! Har sjelden sett henne så motivert som på delmoment tre i den ferdige kjeden! Så det kommer vi absolutt til å jobbe mer med.

Når vi kom hjem tok vi en lekeøkt på enga i snøen. Nikki virker fremdeles kjempefacinert over fenomenet snø. Natt til lørdag skulle vi gå hjem fra en vennine og plutselig begynte det å dale ned. Nikki ble helt vill, sprang rundt og rundt mens hun hoppet opp i luften for å fange snøfnugg, og da det plutselig gikk opp for henne at snø egentlig er vann ble snøen ennå bedre. Så den siste uken har det tidvis vert vanskelig å få hodet hennes opp fra bakken.

Ellers skal vi til dyrlegen i morgen.. Jeg har flere netter våknet av at Nikki klør seg i ørene, labbene går som trommestikker og hun kommer med dype grynt.. Den dyrlegen vi har vert hos tidligere ga oss noen øredråper, men jeg synes ikke de virker godt nok. Jeg blir i tillegg forvirret av motstridende ekspertuttalelser; nappe-ikke nappe, vaske øregang-ikke vaske, øremiddel- ingenting.. Så nå skal jeg prøve en dyrlege som har skrevet en del om øreproblemer på hjemmesiden sin, håper han finner en løsning.


Forhåpentligvis blir det mindre av dette fremover..

Kjekk pakke i posten

Så utrolig herlig å ha fri på lørdager! Spesielt når været er såpass at en kan være ute. Det er veldig kaldt her nå, men så lenge det ikke regner og blåser er jeg fornøyd. Så idag kledde vi oss godt og dro til Sørmarka, hvor det er et friområde for hunder. Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå med Nikki rundt så mange hunder. Hun har jo vært veldig flink med andre hunder tidligere, men nå er det to måneder siden vi sist var i Sørmarka! Og hun har jo blitt en unghund siden sist.

Men jeg hadde ikke behøvd å uroe meg, Nikki er fremdeles glad og tillitsfull. Idag møtte vi golden retriever, setter, collie, bulldog, blandingshunder++++ To av de var valper, jeg var litt bekymret for at Nikki skulle være for voldsom, men det virker som om hun begynner å roe seg rundt valper, det er jo bra! Jeg har vært litt redd for at Nikki skulle springe ned noen slik hun selv ble, vil ikke ha en valpeskade på samvittigheten!

Det var bare en hund som ikke fant tonen med Nikki, en belger som ble holdt i bånd. Jeg forstår ikke helt hvorfor man tar med en engstelig, gretten hund i bånd inn i et frisleppområde, men samme det. Nikki er dårlig på å lese avvisende signaler, og sprang selvfølgelig bort til damen og hunden. Jeg prøvde å rope henne inn før hun kom frem, men hun er periodisk døv for tiden.. Jeg hørrte et sint voff etterfulgt av klynking, da jeg kom bort hadde Nikki trukket seg unna. Jeg så at den andre glefset mot snute/hals, men jeg så ikke om den traff, men jeg fant heldigvis ikke noe sår på henne. Vi må virkelig trene mer innkalling med forstyrrelser! Lurer litt på hva det er med Nikki og belgere; hun er skikkelig begeistret for dem, men dette er den tredje belgeren vi har møtt som virkelig ikke tåler trynet på henne..

Jeg hadde med meg det lille kameraet, men glemte dessverre å ta det frem mens hun lekte med de andre. Men fikk tatt noen bilder mens hun pilte rundt i skogen.






Etter all lekingen hadde hun "skum" i bartene, og da vi kom til bekken ble hun stående og drikke flere liter, det tar på å leke!


Full fart!


Det eneste bildet fra turen hvor en kan se at hun har øyne


Ingen heldig vinkel, men jeg likte glansen i pelsen

Etter turen trente vi litt på området hvor vi går på kurs. Det gikk det veldig bra. Nikki satt, jeg rygget bakover mens jeg lokket med leke, og hun tjuvstartet ikke en eneste gang! For å gjøre det litt vanskeligere ba jeg Andreas om å rope tulleord ( bil,cola, Egil osv.) mens hun satt og ventet på frisignal. Hun rykket til på hvert ord, men ble sittende!! Da var jeg stolt av henne!



Da vi kom hjem fant jeg en pakke i postkassen!! Da jeg gikk nattevakt på onsdag fant jeg "crash test toys" på den svenske siden Klickerklok.se. Det er den samme typen som jeg kjøpte på kurset. Så jeg bestilte tre leker, og idag var de allerede komt!! Så når Nikki våkner skal det lekes!!



Strikkleke med ull og tennisball, tror den kommer til å bli populær. Her plassert ved en DVD for å vise størrelse.


Draleke med strikk som kan festes til hundens leker. Her festet til Nikkis dalmatiner


Liten lommeleke

Det går fremover!

Nå har vi vært på tre samlinger med kurset, og ting går fremover. I alle fall utenfor treningsbanen. På sist kurskveld fikk vi nesten ikke kjørt noen repetisjoner, Nikki var alt for opptatt med snusing, og var helt ukonsentrert. Men dette må jeg ta på meg skylden for, de siste fem ukene har jeg vært i praksis, jeg har vert der fra 7 til 17 hver dag, og ofte gått på jobb etterpå, så da har det blitt mindre trening på Nikken. Hun har jo vært mye med Andreas, men den mannen sliter litt med det å være konsekvent, så hun har stort sett fått gjøre som hun vil.


Nikki og Andreas har tilbragt mye tid på sofaen i det siste

Men på onsdag fikk vi to verktøy som så langt virker til å revolusjonere treningen vår; omvendt-lokking og en skinnende strikkleke. Jeg har prøvd omvendt-lokking tidligere uten å få det helt til, men trener Karin viste meg hvordan den kunne gjøres mer effektiv, og plutselig virket det! Så nå står hun helt stille på kassen,og hun ligger til hun får klarsignal ( med unntak av når naboens lille golden valp kommer).

De siste dagene har vi jobbet mye mot fellesdekken og på galopp mot fører. Nå føler jeg at vi har galoppen inne! Tror derimot at det kommer til å ta lengre tid med fellesdekken, både fordi hun er sykt opptatt av andre hunder, og fordi hun ikke klarer å holde rumpa i ro.

Neste gang skal vi jobbe med apporten, og det trenger vi. Jeg prøvde det på egenhånd, men jeg var for sen med klikkene mine, og plutselig hadde jeg visst lært henne å spytte ut i stedet for å holde fast.. Så den øvelsen har fått ligge i noen måneder.

Ellers så har jeg nå satt meg et mål å jobbe mot; lydighetskonkurranse 3.3.20011, på Nikkis 1-årsdag!!

Nå har jeg besøk av lillesøster Elin, hun meldte seg frivillig til å ta noen bilder av oss. Dessverre ble hun ikke helt venn med kameraet mitt, så de fleste bildene ble for mørke.


Favorittleken vår! Jeg elsker den fordi den hindrer vonde rykk i skuldera, mens Nikki liker ullen i enden.


Her ligger Nikki og venter spent på "Ok"


Snille Nikken!

Tar det aldri slutt?

Det begynner å føles som om løpetiden har vart i månedsvis.., og jeg lengter etter gamle-Nikki! Nå gruer jeg meg for hver tur ut, hun drar som om hun var en topptrent trekkhund, og er helt umulig å få kontakt med! Og så er saker og ting plutselig skumle; hun bjeffer på løv, parkerte biler og lyder og lys.. Når hun er inne kjeder hun seg, så hun har plutselig begynt å stille seg foran sofaen og bjeffe på oss. Da oppstår et dilemma, jeg vet hun responderer best på ignorering ved slik bjeffing, men løpe-Nikken er meget utholdende, og jeg må tenke på de vi bor vegg-i-vegg med..

Igår hadde vi første trening på kurset i konkurranselydighet, det var en pinlig affære;) Nikki var helt distre... Først skulle vi trene fokus, det var ikke eksisterende hos oss. Treneren sa vi kunne gå over til noe med mer futt i, så vi skulle trene target på musematte. Denne la hun seg bare på... Hun oppførte seg som om hun ikke engang så targeten! Så da hentet treneren en klosse for å trene utgangsstilling, her fikk hun en perfekt stilling før hun heller ville gnage på klossen.. Alt dette er jo ting vi har jobbet med, men igår klaffet ingenting.. Men jeg vet at jeg nok bør senke kravene ennå litt mer nå mens hun løper.

Hentet frem igjen musematten idag, og da gikk det jo selvsagt som en drøm:)

Bestevennene trener innkalling


På søndag gikk vi rundt Mosevannet, Nikki lå på skrå store deler av turen, og jeg har treningsverk i armene ennå!




Denne svanen kom plutselig brasende ut av vannet for å skremme vekk Nikki, hun derimot var så opptatt av lukter at hun ikke enset de hvesende dyret, heldigvis!

Valpen min har blitt en tispe!

I en alder av knappe 7 måneder har nå Nikken fått sin første løpetid. Jeg burde ha sett det komme, hun har vært snusegal, matvrak og veldig kosete de siste dagene.. Men da jeg fant blod på teppet tidligere idag begynte jeg å undersøke henne for blødende klør og sporer, tok litt tid å innse faktum;)

Det passet egentlig utrolig dårlig at hun skulle få det nå, for om to uker er hun meldt på sin første utstilling.. Ja, ja, det kommer jo flere muligheter.

Det er lenge siden jeg har blogget nå, dette er en kombinasjon av en omfattende renovasjon i leiligheten( vannlekkasje med påfølgende tørking og til slutt nye gulv), og at Nikki har ødelagt laderen til PCen min.

Apropo ødeleggelser, her er noe av hva Nikki har ødelagt siden hun kom i hus:

• To PC-ladere
• To gipsvegger har gnagehull
• Hun har strimlet tre vegger med tapet( blant annet en helt ny:(
• Lader til playstation( hvorfor tar hun bare dyre kabler??)
• Et ukjent antall hårbøyler
• Tre bager
• Flere BHer
• Ullgensere og ulltepper

Forhåpentligvis roer hun seg noe ned med gnaging nå som hun er blitt en kvinne;)

På treningsfronten føler jeg at vi står litt på stedet hvil. Innkallingen er blitt veldig bra, men hun stagnerer litt på andre punkt. Derfor har jeg meldt oss på kurset "konkurranselydighet trinn 1", men idag fikk jeg mail om at kurset fremdeles mangler en deltaker for å starte, så håper virkelg at en person melder seg før neste uke!

Bildene nedenfor er bilder tatt fra hun var mellom 5 0g 6 mnd, har vert litt sløv med å legge inn nye bilder i det siste..

Nikka koser seg med en grein i parken

På tur hjemme i Ølen, hun elsker å springe på alle de store jordene der!

Jeg forstår ikke hvilke innstillinger Andreas har brukt på dette bildet, det er egentlig tatt midt på dagen. Det er ingen god turopplevelse å lufte Glør og Nikki sammen, Glør misliker fremdeles Nikki, og Nikki tar ikke hintet!

Tipp hvilken rase!

Stakkars Glør har fått eksem over store deler av kroppen, og pelsen var helt ødelagt. Hun ble barbert og måtte så gå i bomullspysjamas i noen uker. Noe hun heldigvis synes er helt ok.

Sykemeldt valp

Nå blir det ingen turer og ingen hundelek på Nikki før tidligest neste fredag. Den lille vennen har fått seg en kraftig trøkk og skal den neste uken spise smertestillende og slappe av.

Vi var i hundeparken igår kveld, og lenge gikk alt fint for seg, hun fikk litt oppstramming av en eldre tispe og holdt seg etter det til en artig cairn terrier. Samtidig var det en muskuløs labrador hann som var ute på hekk. Han sprang etter Nikki et par ganger med det samme han kom, og jeg fulgte da litt ekstra med for han virket litt røffere enn de andre, men så forsvant han og Nikki hver til sitt og jeg slappet mer av. Men så plutselig mens Nikki og terrieren sprang om kapp kom labradoren i en voldsom fart og braste inn i Nikkis skulder slik at hun ble slengt mot et gjerde. Jeg hørte så et forferdelig skrik, Andreas fattet ikke at det var Nikki for det var en lyd vi aldri har hørt fra henne før. Da jeg kom bort hang framlabben slapt ned fra skulderen og hun nappet etter fingrene mine da jeg tok på labben.

Jeg fryktet at foten var brukket, eller ute av ledd, og så for meg fremtiden med en hund på tre bein. Etter litt bøy og tøy fant jeg og de stødige damene, som heldigvis var i parken på likt med oss, ut at den nok ikke var brukket. Mens vi ventet på at Andreas skulle komme med bilen kom Nikki til hektene igjen og begynte å trå på labben igjen. Hun ville til og med rett bort til Cairn terrieren igjen. Det er ikke lett å holde en supersosial valp i ro blant ti spennende mennesker og hunder! Jeg ringte til dyrlegevakten, og etter å ha beskrevet situasjonen for dem ba de meg se det an til idag. To timer etter dette skjedde måtte jeg gå på jobb, det var helt forferdelig å gå ifra en nyskadet Nikki, og det var en fæl nattevakt hvor jeg leste masse skremselshistorier på nettet:/

Da jeg kom hjem idag tidlig var hun fremdeles stiv, ingen halting, men hun går som en ti år eldre hund.. Så da ringte jeg hennes faste dyrlege og fikk en time. Etter en grundig utredning der sa dyrlegen at det mest sannsynlig ikke er noe alvorlig, men hun må som sagt holdes i ro i en uke. Jeg fikk forresten et sjokk da jeg skulle betale Nikkis tabletter, 200 kroner for 7 "hunde-ibux"! Etter å ha vert på apoteket var jeg på Kiwi og shoppet hundegodt og tyggesaker i alle varianter, for jeg regner med det må mye tygging og trening til den neste uken om ikke Nikki skal bli helt manisk..

Hos dyrlegen fikk vi også veid Nikki, hun er nå 24, 3 kg. Det merkes når hun skal bæres opp og ned trappene!

Legger ved et bilde av Nikki i bedre form, blir jo en stund til vi får se dansehunden (En dame utbrøt: "Oi, det er jo en sånn dansehund", da hun så Nikki i full galopp) springe igjen.....

Kjedelige dager for Nikki

Nå er det lenge siden sist jeg har oppdatert bloggen. Det som egentlig skulle være en avslappende avslutning på sommerferien har blitt et opppussingsmaraton. Vi skulle tapetsere om et rom, men så viste det seg at veggen under var i veldig dårlig stand, så de siste to vekene har det vert mye jobb, og vi er ennå ikke ferdige. Noe som har meført at Nikki har vert overlatt til seg selv mer enn hun pleier.

For å bote på dette har vi tatt ekstra mange turer til hundeparken i det siste. Før var vi der bare en sjelden gang, og da pleide Nikki å gjemme seg under bordet hver gang en hund viste henne interesse, for så å tø opp like før vi skulle gå igjen. Men en ettermiddag vi var der møtte vi en pubertal Alaskan Malamute som viste henne litt for intensiv oppmerksomhet. Hun svarte med å ta halen langt under bena og glefse etter han. Det har hun aldri gjort før, og vi ble litt bekymret. Så etter å ha diskutert litt fant vi ut vi skulle gå der mye oftere. Med tanke på senere trening tror jeg det er viktig at hun føler seg trygg rundt andre hunder. Så nå har vi vert der 5-6 ganger i uken, og hun er helt forandret. Nå er hun trygg fra det øyeblikket hun kommer inn porten. Og hun har hatt hyggelige møter med både alaskan malamuter og schäfere. Men hun er ikke alltid helt på samme kanal som de andre, ofte treffer vi ulike varianter av retrievere, og de er jo bare ballgalne, så de springer etter ballen og Nikki springer etter dem. Nedenfor er bilder av en gjeterhund hun møtte som også likte jage og bryteleken.





Ellers så har vi ikke kommet igang med noe organisert trening ennå. Allerede før vi hentet henne meldte jeg meg inn i Sør rogaland brukshundklubb, og kontaktet dem for å skaffe henne plass på valpekurs. Jeg fikk beskjed om at kursene snart skulle bli lagt ut, men så skjedde det ikke noe mer før sommeren. Da prøvde jeg å melde henne på kurs et annet sted, men der var det fult. Og nå er hun snart for gammel for valpekurs, så ved neste kursstart er hun to dager ifra øvre aldersgrense.. Så nå er jeg i tvil om jeg skal ta det, eller et vanlig lydighetskurs.. Det som er sikkert at både jeg og Nikki trenger noe mer organisert enn trening på stuegulvet for å komme videre.

Helt til slutt en historie med happy ending. Idag morges da vi var ute drog Nikki noe helt vannvittig mot noe i andre enden av hagen. Jeg ble litt nysgjerrig og lot henne føre meg mot noen stolper i hagen som noen har satt et nett mellom. Der var det et stakkars pinnsvin som hadde surret seg helt fast i nettet, som viste seg å være fiskegarn av sen. Når vi kom til pinnsvinet stilte Nikki seg rolig opp ved siden av det. Det stakkars dyret satt helt fast, så jeg gikk inn og hentet en saks. Etter mye styr fikk jeg løs mesteparten av garnet, men jeg tror dyret var i sjokk, for det beveget seg ikke, og rullet seg heller ikke sammen. Så jeg hentet valpeburet til Nikki og lot det hvile seg litt i det på altanen med vann og hundemat. Da kviknet det til etter en stund, og etter at jeg hadde fått fjernet nettet som satt fast rundt bena og sjekket at bena ikke var skadet slapp jeg det ut igjen. Jeg ble ganske imponert over Nikki, både over sporingen og over den rolige oppførselen! Jeg hadde tilfeldsigvis kameraet i lommen så jeg knipset noen bilder.

Ferien er over

Nå har jeg ikke blogget på lenge, vi har vert på ferie og der ødela Nikki sin andre PC-ledning, så jeg har ikke vert på nett på en stund. Nå har vi kommet tilbake fra to uker i Ølen. Vi var der for å passe hus og dyr for mine foreldre mens de var på ferie, men selvfølgelig også for at det er herlig å være på landet på sommeren. Jeg så for meg lange turer i fjellet med to lekne briarder springende foran meg på stien, og mange sløve dager på stranden. Ingenting ble som planlagt. Min forhenværende briard Glør, som nå bor hos mine foreldre, har helt fra jeg kjøpte henne som 3-åringer hatt et hat mot svarte hunder, dvs alle svarte utenom terriere. Men vi håpet at siden hun godtok Nikki første gang de møttes så ville det gå bra nå også, det gjorde det ikke..! De møttes utendørs og Glør begynte å knurre med en gang, Nikki var flink hund og oppførte seg ydymkt og eksemplarisk, men Glør kan tydeligvis ikke hundespråk lenger.. Så jeg følte egentlig at jeg fremdeles var på jobb på psyk, for alle dører måtte til enhver tid være lukket mellom de to hundene.

En annen ting som la en demper på ferien var pollenmengden i Ølen. Til tross for tabletter, nesespray og øyendråper kunne jeg knapt være ute de dagene det var fint vær. Men med to hunder som skulle luftes, og kaniner og lam som skal plukkes gress til så kunne jeg jo ikke holde meg inne, så resultatet var at jeg var et rennende, nysende, irritabelt monster de fem første dagene av ferien. Stakkars Andreas!

Men vi fikk oss en fin formiddag på stranden med Nikki. Hun elsker vannet, og elsker kanskje ennå mer å grave i sanden. Hun våger ikke svømme ennå, men hun vasser så langt hun kommer. Det var en del tang og tare i vannet og Nikki dasket alt hun så med labben. Vi tok oss også to turer til fjells, der oppe var ikke gresset kommet så langt, så der kunne jeg puste fritt, så det var herlig å komme opp dit! Første turen hadde Nikki langline på seg, men siden butikken var utsolgt for gummiert line så kjøpe vi en i nylon. Den ble dessverrre litt tung når den ble våt, og den begynte å henge seg opp i lyngen. Og etter at Nikki plutselig hadde viklet den tre ganger rundt baklabben og kom haltende mot oss ble den tatt av. Hun er egentlig en ganske grei hund å ha løs, hun havner ikke hverken langt foran eller langt bak.

I løpet av ferien stakk også Nikki av for første gang. Vi var ute en kveld etter at det hadde begynt å mørkne. Nikki ville som vanlig ikke bli med inn, men jeg tenkte at siden det var mørkt, og hun er litt mørkredd, så ville hun snart komme løpende etter meg. Så jeg gikk inn, lukket døren og ventet. Jeg spionerte gjennom vinduet og så at hun snuste rundt, men plutslelig var hun borte. Jeg gikk ut og ropte, men jeg hverken hørte eller så noen hund. Etter et par minutter kom hun springende ut fra et lite skogbryn, tilsynelatende veldig fornøyd med seg selv. Hun er mye mer selvsikker enn de andre valpene jeg har hatt!

En annen dag skulle jeg og plukke alle de gode, nesten modne jordbærene jeg hadde sett meg ut dagen før, men da jeg kom til åkeren var det nesten ingen modne bær der. Jeg tenkte at det sikkert var søsteren min som hadde vert der og tenkte ikke mer på det før jeg hadde Nikken med for å plukke bær noen dager senere. Da oppdaget jeg at hun snuste seg frem til de modneste bærene og nappet dem pent av. Det viste seg så at det var Nikki, og ikke Elin, som gadde vert i jorbæråkeren den andre dagen. Hun har også blitt hektet på blåbær, men de vil hun at vi skal plukke. Hun er litt rar i matveien, ingen av forene vi har prøvd faller i smak, men hun elsker frukt og grønnsaker. Epler, kinakål, blomkål, paprika,agurk, melon, alt utenom isbergsalat sklir ned!

Jeg hadde med meg det nye kameraet på ferie. Men selv med et kameraet er det nesten umulig å ta bilde av Nikki! Og nå som panneluggen hennes ligger som har inntatt en rar hjelm fasong som dekker øynene er det mange bilder hvor en nesten ikke ser hva som er bak og fram på henne!





Dette er Ullkorn, en liten villsau. Dette var Nikki sin eneste venn under ferien. Nikki prøvde stadig å få ham med å leke, men lam liker visst ikke lekebiting... Men så lenge han stod i ro var de ganske gode venner. Han ropte på Nikki når hun kom ut, og hun kom springende hver gang. Vi måtte ta inn Nikki når lammi skulle ha mat, visst ikke stakk hun av med gresset hans. Kaninmaten falt også i smak hos Nikki, alt som tilhører noen andre er godt!



Her er vi på Olalia, et flott turområde i fjellet over Ølen. Her storkoste Nikki seg!




Det første stedet vi prøvde å nå heia fra måtte vi rømme fra. En bonde som er lei av turgåere har sluppet ut et 30-talls tyske krøtter. Det gikk greit når jeg og Andreas kom ut av bilen, men når Nikki kom ut begynte hele flokken med kyr, kalver og langhornede okser å bevege seg mot oss. Så då kom vi oss fort inn i bilen igjen!!


Her er noe så uvanlig som et søtt toalettbilde!!


Her er en nybadet Nikken.

Nikki er plutselig blitt 4 måneder!

Nikki er blitt stor, plutselig merkes det godt når hun drar i båndet, og når hun angriper leggene så gjør det merkbart vondt. Hun er ingen liten valp lenger. Hun har nesten ingen uhell inne lenger, heldigvis! Nå har vi hatt flere dager uten tissing inne, og det er så herlig å slippe all gulvvaskingen.

Hun begynner også å bli voksnere mentalt sett, hun forstår mer og lærer fortere. Men hun er også blitt en svært selvstendig dame, og av og til vandrer hun avgårde for seg selv når vi er ute, men siden innkallingen ikke er i boks så er jo ikke det helt trygt med alle biler og syklister.. Jeg har derfor bestillt en langline, og den ligger nå på postkontoret og venter. Så neste ukes fokus blir uten tvil innkalling!

Ellers så begynner hun å kunne litt nå:

Sitt: det kan hun godt nå, men vi har litt igjen før handlingen er automatisert. Hun har de siste ukene begynt å streike litt i visse sammenhenger. F.eks når hun skal sitte i gangen for å få av båndet etter tur, da hender det ofte at hun bare ser en annen vei og later som om hun ikke hører meg..

Ligg: Det er hun flink på, det er ikke en perfekt ligg ennå, hun slenger seg gjerne sånn halvveis over på siden, men hun legger seg i alle fall, så får vi perfeksjonere den etter hvert.

Stå: Det har hun ikke helt fattet ennå, hun kan gjerne ha fem perfekte stå på rad for så å begynne å legge seg når hun får beskjed om å stå.. Kanskje like greit at vi ikke fikk meldt oss på valpeshow ennå

Inn: Det hun skal gjøre er å komme bort til meg og berøre knyttneven min med snuten. Dette er hun kjempeflink på inne, men ikke like flink når jeg konkurerrer mot den spennende omverden utenfor.

High Five: Er ennå mer en low five, men hun kan den i alle fall med begge labbene, så får heller høyden komme etter hvert.


Nikki har flere gode hundevenner i nabolaget, men favoritten er uten tvil Bella, en 9 mnd gammel collie/border collie-mix som bor i oppgangen vår. Det er så fantastisk hver gang vi treffer Bella ute, Nikki har det gøy mens det står på, og så blir hun så herlig utmattet og føyelig etterpå. Tidligere vant Bella alle brytekamper og sprang gjerne rundt og rundt Nikki uten at Nikki klarte å nå henne igjen. Men Nikki har vokst vannvittig de seneste ukene, og nå begynner de så vidt å nærme hverandre i fart og størrelse. Jeg har merket at hun leker ekstra godt med andre gjeterhunder, og så leker hun relativt gøy med schnauzere. Settere o.l har hun derimot ikke så god kjemi med, noe som er litt synd siden det er total inflasjon av settere i Stvangere, den ene turen møtte vi til sammen syv settere!! Men ingen regel uten unntak, her om dagen ble hun angrepet av en bearded collie-mix..Eieren bare lo og kjeftet litt halvhjertet på hunden sin. Når jeg hadde en tispe jeg ikke stolte på rundt valper så slapp jeg jo aldri henne løs blant dem, men hundeeiere er jo forskjellige..

Nedenfor er bilder av Nikki og Bella i en av deres mange lekeseanser:






Nikki er stort sett med på alt vi gjør, og strandturer er inget unntak. Vi hadde besøk av min yngtse søster i en uke, og Nikki blir utrolig giret av å være sammen med henne. Nikki er også glad i å angripe bakhoder når folk bøyer seg ned, så Kjerstin fikk gjennomgå på stranden. Det fikk jeg også , Nikki tok et bakholdsangrep på meg mens jeg lå og leste i en bok , jeg slappet helt av og trodde hun var langt vekke med Andreas. plutselig kjente jeg en intens smerte i hodet, Briarder har harde skaller! Jeg så stjerner og tårene spratt



Her angriper hun stakkars Kjerstin. Etterhvert som dagene gikk det heldigvis bedre med dem.

Nå har jeg endelig kjøpt meg nytt kamera, et Nikon D3000, så de neste bildene på bloggen vil forhåpentligvis være av bedre kvalitet.

Nattbad

Like etter midnatt skulle jeg og Nikki ta en liten tur rundt blokken. På veien fant vi et sted med høyt gress, noe hun elsker å bykse i, så jeg slapp henne løs. Plutselig forsvant hun i gresset, etter en stund gikk jeg for å se, da lå hun og rullet seg i et fuglekadaver, et måkelik! Usj, så da bar det rett hjem til dusjen.

Dette var Nikki sin første skikkelige dusj, og det var ikke helt populært. Før Nikki var ren var jeg også helt våt. Uheldigvis ødelegger sjamponering virkningen av flåttmiddel, og hun kan ikke få nytt helt ennå, så vi får proppe henne med hvitløk den neste uken, og håpe det holder krypene borte. Nedenfor er bilder av en våt, fornærmet Nikki som har gjemt seg ute i gangen.



Etter å furtet litt begynte hun å rase rundstuen, før hun til slutt fant roen i sofaen
med meg. Jeg blir engstelig hver gang hun får slike springebyer inne på parketten, jeg ser for meg brukne ben og høye veterinærregninger. Men når hun sprang idag, med våt pels, så såg jeg plutselig ar hun var en briard og ikke et lam, det var flott å se konturene av den vakre hunden hun kommer til å bli. Jeg tror forresten jeg må kjøpe nytt kamera, det lille kameraet mitt tar ikke bra bilder av en svart, rask bylt...
,

Ømme legger og ødelagte sko

Idag har Nikki hatt en bitedag uten like. Jeg har hatt fri idag, og planen var å være mye ute, men hver gang vi gikk utenfor døren føk hun på legger og sko, så vi kom ikke så langt. Hun har egentlig latt mine legger være i fred siden vi hadde noen diskusjoner rett etter hun kom, men idag har hun vært helt bitegal! Hun har også latt TV-benken og dørkarmer gjennomgå, føler ikke jeg har gjort annet enn å grensesette og avlede hele dagen..




Nå har vi nettopp vert i Sørmarka og ruslet en times tid, det er et område hvor det er lov å ha hunden løs. Vi fant ut vi måtte gjøre en innsats for å bli kvitt overskuddsenergien hennes. Når vi kom opp der sluttet bitingen med en gang, og vi ble igjen utrolig sjarmert av den lille valpen vår. Når vi kom hjem sloknet hun på gulvet, og nå ligger hun ved beina mine og snorker.

Endelig på gang

Nå har vi hatt Nikki i over en måned. 7.mai hentet vi henne i Torsby hos Ingela på kennel Woodlooks. Planen var å blogge helt fra vi fikk henne, men plutselig har det allerede gått over en måned. Tiden går kjempefort med en liten valp, selv om vi ikke gjør stort annet enn å springe inn og ut fra marken utenfor.

Nikki er Andreas sin første hund, hun er min andre briard, og min femte hund. Mens jeg bodde hjemme hos foreldrene mine hadde vi flere typer gjeterhunder, border collie, belgisk fårehund og collie. Da jeg flyttet hjemmefra var savnet etter hund stort, og så snart jeg fikk egen leilighet begynte jeg å fantasere om en ny hund. En dag jeg gikk tur i et skogsområde utenfor Göteborg så jeg to fantastiske hunder, den ene var svart, den andre lysebrun. De gikk perfekt på rekke og enset ikke annet enn hverandre og eieren. Da eieren ga et signal sprang de avgårde og pelsen bølget seg ulikt noe annet jeg hadde sett. Jeg gikk rett hjem og letet på nettet, og litt utpå natten hadde jeg funnet ut at det var briarder jeg hadde sett. Noen måneder senere kjøpte jeg den tre år gamle tispen Glør i 20-årsdagspresang til meg selv. Hun er fantastisk på mange vis, men avogtil har jeg lurt på om hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og jeg innså at det aldri ville bli noen lydighetskarriere på oss.

Da jeg noen år senere flyttet til Stavanger var det ikke så lett å være hundeeier, utvalget av leiligheter for hundeeiere var mildt sagt begrenset, og etter å ha bodd i en grå, overpriset kjellerleilighet i 6 mnd skulle Glør få reise på ferie til foreldrene mine på landet. Planen var at hun skulle være der til jeg fikk tak i en leilighet hvor jeg kunne ha henne med, men det tok sin tid, og Glør har nå funnet seg så godt til rette i Ølen at hun skal få nyte en alderdom på landet.

Ideen til en blogg kom da jeg gjorde research med å finne den rette oppdretteren. Jeg leste haugevis med briard-blogger, og jeg følte de ga et godt inntrykk at hvordan hundene deres var. Det var de flotte bloggene til Nikkis søsken, tanter og onkler som overbesviste meg om at jeg ville ha en Woodlooks-briard. Jeg har derfor tenkt å dokumentere vår prøving og feiling med treningen. Målet er å konkurrere litt i lydighet og/eller agility, og denne gangen skal metoden være klikkertrening, noe som er helt nytt for meg. Vi har allerede begynt å leke med metoden, og det virker som om Nikki synes det er veldig gøy.