Ferien er over

Nå har jeg ikke blogget på lenge, vi har vert på ferie og der ødela Nikki sin andre PC-ledning, så jeg har ikke vert på nett på en stund. Nå har vi kommet tilbake fra to uker i Ølen. Vi var der for å passe hus og dyr for mine foreldre mens de var på ferie, men selvfølgelig også for at det er herlig å være på landet på sommeren. Jeg så for meg lange turer i fjellet med to lekne briarder springende foran meg på stien, og mange sløve dager på stranden. Ingenting ble som planlagt. Min forhenværende briard Glør, som nå bor hos mine foreldre, har helt fra jeg kjøpte henne som 3-åringer hatt et hat mot svarte hunder, dvs alle svarte utenom terriere. Men vi håpet at siden hun godtok Nikki første gang de møttes så ville det gå bra nå også, det gjorde det ikke..! De møttes utendørs og Glør begynte å knurre med en gang, Nikki var flink hund og oppførte seg ydymkt og eksemplarisk, men Glør kan tydeligvis ikke hundespråk lenger.. Så jeg følte egentlig at jeg fremdeles var på jobb på psyk, for alle dører måtte til enhver tid være lukket mellom de to hundene.

En annen ting som la en demper på ferien var pollenmengden i Ølen. Til tross for tabletter, nesespray og øyendråper kunne jeg knapt være ute de dagene det var fint vær. Men med to hunder som skulle luftes, og kaniner og lam som skal plukkes gress til så kunne jeg jo ikke holde meg inne, så resultatet var at jeg var et rennende, nysende, irritabelt monster de fem første dagene av ferien. Stakkars Andreas!

Men vi fikk oss en fin formiddag på stranden med Nikki. Hun elsker vannet, og elsker kanskje ennå mer å grave i sanden. Hun våger ikke svømme ennå, men hun vasser så langt hun kommer. Det var en del tang og tare i vannet og Nikki dasket alt hun så med labben. Vi tok oss også to turer til fjells, der oppe var ikke gresset kommet så langt, så der kunne jeg puste fritt, så det var herlig å komme opp dit! Første turen hadde Nikki langline på seg, men siden butikken var utsolgt for gummiert line så kjøpe vi en i nylon. Den ble dessverrre litt tung når den ble våt, og den begynte å henge seg opp i lyngen. Og etter at Nikki plutselig hadde viklet den tre ganger rundt baklabben og kom haltende mot oss ble den tatt av. Hun er egentlig en ganske grei hund å ha løs, hun havner ikke hverken langt foran eller langt bak.

I løpet av ferien stakk også Nikki av for første gang. Vi var ute en kveld etter at det hadde begynt å mørkne. Nikki ville som vanlig ikke bli med inn, men jeg tenkte at siden det var mørkt, og hun er litt mørkredd, så ville hun snart komme løpende etter meg. Så jeg gikk inn, lukket døren og ventet. Jeg spionerte gjennom vinduet og så at hun snuste rundt, men plutslelig var hun borte. Jeg gikk ut og ropte, men jeg hverken hørte eller så noen hund. Etter et par minutter kom hun springende ut fra et lite skogbryn, tilsynelatende veldig fornøyd med seg selv. Hun er mye mer selvsikker enn de andre valpene jeg har hatt!

En annen dag skulle jeg og plukke alle de gode, nesten modne jordbærene jeg hadde sett meg ut dagen før, men da jeg kom til åkeren var det nesten ingen modne bær der. Jeg tenkte at det sikkert var søsteren min som hadde vert der og tenkte ikke mer på det før jeg hadde Nikken med for å plukke bær noen dager senere. Da oppdaget jeg at hun snuste seg frem til de modneste bærene og nappet dem pent av. Det viste seg så at det var Nikki, og ikke Elin, som gadde vert i jorbæråkeren den andre dagen. Hun har også blitt hektet på blåbær, men de vil hun at vi skal plukke. Hun er litt rar i matveien, ingen av forene vi har prøvd faller i smak, men hun elsker frukt og grønnsaker. Epler, kinakål, blomkål, paprika,agurk, melon, alt utenom isbergsalat sklir ned!

Jeg hadde med meg det nye kameraet på ferie. Men selv med et kameraet er det nesten umulig å ta bilde av Nikki! Og nå som panneluggen hennes ligger som har inntatt en rar hjelm fasong som dekker øynene er det mange bilder hvor en nesten ikke ser hva som er bak og fram på henne!





Dette er Ullkorn, en liten villsau. Dette var Nikki sin eneste venn under ferien. Nikki prøvde stadig å få ham med å leke, men lam liker visst ikke lekebiting... Men så lenge han stod i ro var de ganske gode venner. Han ropte på Nikki når hun kom ut, og hun kom springende hver gang. Vi måtte ta inn Nikki når lammi skulle ha mat, visst ikke stakk hun av med gresset hans. Kaninmaten falt også i smak hos Nikki, alt som tilhører noen andre er godt!



Her er vi på Olalia, et flott turområde i fjellet over Ølen. Her storkoste Nikki seg!




Det første stedet vi prøvde å nå heia fra måtte vi rømme fra. En bonde som er lei av turgåere har sluppet ut et 30-talls tyske krøtter. Det gikk greit når jeg og Andreas kom ut av bilen, men når Nikki kom ut begynte hele flokken med kyr, kalver og langhornede okser å bevege seg mot oss. Så då kom vi oss fort inn i bilen igjen!!


Her er noe så uvanlig som et søtt toalettbilde!!


Her er en nybadet Nikken.